Østfold flyttebyrå

  • Snåsamannen føler at slutten nærmer seg Snåsamannen var i god form under besøket på Solgården, hvor han stortrivdes.
  • Snåsamannen føler at slutten nærmer seg
    Da Joralf ble spurt om det virkelig er slik at hans siste bok «Det livet ga meg» blir den aller siste, smilte han skøyeraktig og sa: «Man sier så mye tull i denne alderen.»
  • Snåsamannen føler at slutten nærmer seg
    Minnekirken var spekket med folk da Snåsamannen inviterte til åpent hus. Han kunne fortelle at nå ønsker han bare å slappe av og nyte livet, og bruke tiden han har igjen til å være «bare» Joralf.
  • Snåsamannen føler at slutten nærmer seg
    Vikingpostens Ann-Louise Gulstad fikk en hyggelig stund sammen med Joralf Gjerstad og Øyvind Løvrød, som følger Snåsamannen på reisen til Costa Blanca.

Snåsamannen føler at slutten nærmer seg

 Vi har møtt Joralf Gjerstad på Costa Blanca.

VLLAJOYOSA

91 år har gått siden Joralf Gjerstad ble født på Snåsa, hvor han har bodd hele sitt liv. Nå føler mannen, som har gitt så mye av seg selv til utallige mennesker, at slutten nærmer seg.


Vikingposten møter Snåsamannen i leiligheten han bor i under oppholdet på Solgården. Her skal han holde åpent møte i Minnekirken senere på kvelden, hvor han lover at han skal snakke om ting han aldri har sagt før.

– Tiden er inne for det, sier han alvorlig. Og dette er det rette stedet for en fin avslutning. Det er så fint her på Solgården, jeg storkoser meg. De sier at mars er en fin måned her på Costa Blanca, og det er sant.

Han blir stille, ser ned, stryker fingrene over pannen mens han blir enda mer alvorlig.

Sett denne? Handlekurven er blitt dyrere i Spania

– Det ble gjort mye narr av meg da jeg var yngre. Folk lo av meg, det var ikke bra. Men mange av dem ble stille da de så hvordan jeg helbredet både lamme og døve. Men det jeg aldri fortalte er at det er Gud som hjalp meg, det er han som har gitt meg kreftene til å helbrede folk. Jeg har bedt mye til han. Slutten nærmer seg. Nå kan jeg fortelle dette, så får folk tro hva de vil.

Veien har vært lang, og til tider har tilværelsen vært ytterst vanskelig. Det gikk veldig inn på Joralf å bli kalt kvakksalver og at avisene på et tidspunkt advarte folk mot å oppsøke ham.

– Det kunne jeg ikke forstå, for jeg sendte alltid folk som var syke til legen, og prøvde aldri å overtale noen til ikke å bruke tradisjonell medisin først. Det var de som allerede hadde prøvd alt som kom til meg, og jeg tok aldri så mye som ett øre for å hjelpe dem.

Han søkte ofte trøst i skogen og ved elva, hvor han gikk lange turer. Men én dag var han så deprimert at han bestemte seg for å ta sitt eget liv. Men da skjedde det noe Joralf aldri vil glemme. «Legen» kom akkurat forbi, og da ble det heller en samtale om livet. Joralf forsto at han trengtes på jorden, hvor han i Herrens navn skulle fortsette å helbrede folk.

Snåsamannen kan fortelle Vikingposten at i det siste har han tenkt mye på den gangen han ble klar over sine evner.

– Da var jeg åtte år. Jeg hadde meslinger. Doktoren sa det kunne hende at jeg ikke overlevde. Det var jo ikke penicillin den gangen. Men jeg ble bedre, og da påsken kom fikk jeg endelig gå utenfor huset en liten tur. Et par hundre meter bort fra der vi sto, på en stein som jeg kjente til ved elven, så jeg noe blankt. Jeg sa til moren min at vi måtte gå bort dit å se, men hun sa vi måtte vente til våren når jeg ble helt bra.

Alle trenger venner - gjør som nesten 21.000 andre, følg oss på Facebook og få nyhetene på din side

Noen få måneder senere fant Snåsamannen et armbånd i gull på den samme steinen. Etter at lensmannen uten hell hadde prøvd å finne eieren, fikk Joralf beholde lenken, som han ga til sin søster.

– Hun mistet den tre ganger, men jeg fant den igjen, selvfølgelig, smiler han lurt.

Han synes verden har forandret seg mye siden han var ung, og at mange har glemt å ta vare på de verdiene som gjør at folk blir gode, som kristendommen.

– I dag finnes det så mye vondt. Det er krig overalt, uærlige mennesker, og alt handler om penger og økonomi. Kirkene stenger, og du skal se at snart en dag blir korset fjernet fra det norske flagget. Det er veldig viktig at foreldrene bringer kristendommen videre til sine barn. Det vil gi mere godhet og kjærlighet. Det er bare det som trengs her i verden for at alt skal bli bra. Vi må ta vare på kulturen vår, de gode verdiene.

Tiden er inne for å dra videre til Minnekirken, hvor det er mange som venter på å høre den legendariske mannen. Øyvind Løvrød, som følger Joralf på reisen, hjelper ham opp av stolen og inn i bilen.

– Han fyren her har jeg fått slitt med hele tiden, spøker Snåsamannen. Opp, ta på buksa, opp, stå her, sier han hele tiden. Men jeg hadde aldri reist hit uten han. Jeg er faktisk veldig glad i han.

Denne saken handler om

Kommentarer



På forsiden akkurat nå

Reise

Bolig

Helse og forbruker

  • Tips, ris eller ros?

    Telefonnummer (+34) 966 708 140
    Epost: red@vikingposten.no
    Kontorer: Torrevieja og Alfaz del Pi

  • Redaksjon

    Redaktør Terje Aspdahl, (+34) 630 971 455

  • Annonser

    Ta kontakt med markedsansvarlig Jeanette Pettersson for annonsetilbud på nett eller i avis:
    (+34) 667 640 552
    Epost: jeanette@vikingposten.no